Villa LØKKA -Blogg

PILEN FALLER PÅ PLASS i Carbonne

- Vi velger oss Carbonne

Av: Siren Drake

 «Kom tilbake i februar – det er den verste tiden på året her nede « 
Vi booket et opphold i et utleiehus i Carbonne for en uke. Formålet var å se om vi kunne trives.

Vi er kommet til Toulouse og Pilen faller på plass

Hvor skal vi slå rot?

Elven Garonne starter i fjellene på den spanske siden av grensen i Val d’Aran. Elven renner ned langs Pyreneene og slynger seg utover dalen ned mot Toulouse. Like nord for storbyen dreier den mot vest og etterhvert finner den sitt utløp ved byen Bordeaux og Atlanterhavet, i delta som kalles Gironde. Du kan seile opp elven fra Bordeaux ett stykke og så må du over på Canal du Midi systemet. Her kan du navigere på vannveiene til Toulouse og videre mot Middelhavet hvis du vil.

På sin vei passerer Garonne mange landsbyer og byer, og Carbonne er en av dem. Området kalles Volvestre, og i byen Carbonne bor det ca 5.800 mennesker. Byen vil gjerne vokse, og har lagt til rette for en dobling av folketallet innen 20 år. Det betyr bl.a modernisering av kommunale tjenester og anlegg, fiberkabler til alle, oppgradering av kommunikasjon og tilrettelegging for handel og business. Dette kalles for å være ”dynamisk” og er godt tegn for den som kommer utenfra og vil slå seg ned her.

Våre Kriterier for å velge :

Vi tar frem listen med kriterier igjen: 

  • Under reisenes gang har vi skjønt at vi er mer avhengig av nærhet både til flyplass og til et bysamfunn for å kunne trives.
    Det isolerte livet på landet er ikke for oss, vi trenger å kunne ha kontakt med andre miljøer uten å måtte bruke bilen hele tiden. For oss er det en verdi å kunne gå eller sykle til bakeren eller nærmeste kafé og slå av en prat med dem som ellers har tid til det.

  • Flyplassen er faktisk også ganske viktig. Vi vil begge to fortsette å være yrkesaktive og holde kontakten med Norge og Skandinavia. Blagnac, ved Toulouse er internasjonal, moderne og tilbyr flyvning til de fleste steder. Ennå er det ikke direktefly til Oslo, men med ett flybytte, kommer vi oss fra dør-til-dør på 7-8 timer.

  • Etterhvert har vi fått en god forståelse for boligpriser og markedsmekanismer. Vi ser at drømmen om huset med hage og basseng er innen rekkevidde hvis vi holder oss noen kilometer utenfor bykjernen. Inne i Toulouse kunne vi gjerne tenkt oss å bo, men boligprisene ligner på det vi er vant med fra Oslo. Dermed kunne det aldri bli mulig for oss å oppfylle drømmen inne i byen. Dessuten ville vi fått trafikk-kaoset med på kjøpet, og det kan vi godt leve uten.

Carbonne

Motorveien går langs dalføret og har egen exit for byen Carbonne. Det tar 35 minutter å kjøre til flyplassen og 25 minutter å kjøre til Toulouse.
Vil du til Spania og proviantere skinke og andre delikatesser, tar det 1t15 minutter.

Klimaet er meget behagelig året rundt. Du kan velge mellom to hav; Middelhavet og Atlanterhavet, begge kan nås på 1,5-2 timer. Skimuligheter er det flust med i fjellene bak, og sykleveiene er legendariske og vel brukt av Tour de France. Elven er ikke seilbar, men rett ovenfor Carbonne er det laget en kunstig innsjø stor nok til å seile, fiske og drive båtlivets gleder på.

Der er grunnskole, ungdomsskole og gymnas i byen, og flere handlesentre.

Hver torsdag er det marked i Carbonne, da møter du alle innbyggerne, og utvalget er stort og godt. Landsbyfesten i august er vel verdt å få med seg, med langbord i gatene til alle som vil delta!

Høres ikke så ille ut, dette?

Husjakten er i gang

Vårt første bekjentskap i byen ble vår utleie-vert; Michel, en pensjonert lærer med et stort og bankende hjerte. Det viste seg at Michel ikke bodde så langt unna sitt utleiehus. Som leietagere var det naturlig å be ham inn på en smak av norsk Fenalår og en liten Linie-akkevitt.

Det ble en fantastisk aften og starten på et nytt vennskap. Mange tips og gode råd fikk vi med på veien, og neste dag tok vi runden til alle eiendomsmeglere i området og skrev oss på lister for prospekter. 

Pilen faller på plass i Carbonne
Michel og Pierette på besøk

Klima er godt, men variert

Jakten på hus i Carbonne var i gang. Samtidig fikk vi høre om klimatiske forhold og hvor varmt det kunne bli om sommeren. Noen perioder om vinteren kan det regne en del. Det blir ikke veldig kaldt, siste gang elven frøs til var i 1954.

Elven slynger seg rundt byen og det forekommer faktisk at den flommer over. Vi lærte oss fort at noen områder var flom-utsatte og ikke mulig å bygge på.

Beste og verste tiden på året

Vi ønsket å vite når den verste og den beste tiden på året var. Det første besøke var i oktober og vi nøt varme dager med lunsj på terrassen og deilige spaserturen i grønne omgivelser. På en fin og klar dag, kan man se Pyreneene, fjellkjeden som rager 3.000 meter opp med sine taggete topper. Gjett om det ble føyet til listen at jeg ville ha utsikt mot fjellene?

For å oppleve det sureste og kaldeste klima i Carbonne, burde vi komme tilbake i februar. Best var det i juli, og varmest i august. Da var jo planene klare, det ble plottet inn på kalenderen at vi skulle komme tilbake på disse tidene for å teste ut om det var levelige forhold.

TAPTE MULIGHETER

Vi besøkte et hus som hadde vært på markedet en stund.
Et stort murhus på tre etasjer, opprinnelig to nabohus som var slått sammen til ett. Tilsammen ca 360 m2 med inngang fra gaten og utsikt mot den store, grønne sletten som vendte mot veien. 
Fra toppetasjen kunne man se fjellene!
Fire bad, seks soverom, liten hage med lite svømmebasseng, garasje til en bil og et kjøkken som trenge full renovering. 
Dette var nesten full klaff ved første forsøk!

Bare noe (små) ulemper som at det egentlig var altfor stort for oss, at det bare var plass til en bil i garasjen. Og at vi trolig kom til å måtte løpe i trapper hele dagen. I tillegg var selgeren veldig stiv på prisen.

Etter litt diskusjon, ble vi enige om at vi ville legge inn et bud. Vi la oss litt under prisforlangende, og helt på grensen av budsjettet vårt. 

Selgeren avslo budet vårt!  Grensen vår var allerede nådd, vi hadde ikke mer å gi, så vi måtte la det gå. 

Jakten fortsetter

Alle som har vært på husjakt vet hvor mye tid som går med til å lete etter objekter på nettet, gjennom nyhetsbrev, tilsendte prospekter, etc. 

Vi dro tilbake i februar som planlagt, og syntes været var herlig ! For oss var det en fantastisk avveksling å sitte ute noen timer midt på dagen uten vinterjakken på. Og litt regn har vel aldri skremt bort en bergenser eller en sørlending, for den saks skyld. Nei, vi var ikke avskrekket av klimaet i det som er vinteren der nede.

Stort utvalg i Carbonne

Forbausende mange hus var til salgs. Noen var riktig gamle, de valgte vi bort, fordi vi ikke ønsker å bo i et konstant vedlikeholdsprosjekt. Dessuten vil vi ha det moderne, komfortabel og behagelig når vi først skal velge.

Det var også mange eiendommer med store tomter. Egen park er sikkert flott, men se for deg rydding av trær og busker, store plener og alt det fører med seg, nei det var ikke fristende å gå inn på slike store arealer.

Byggestilen på begynnelsen av 2000-tallet viste seg å være litt i utakt med vår smak. Store oppholdsrom med katedral-aktig høyde og bitte-små soverom i annen etasje. Også var det gipsplater overalt !

Utsikt

Et annet problem – for meg særlig – var utsikten. Tydeligvis var det mer populært å se inn i et tre, eller holde seg innenfor gjerdet i egen hage, og helst langs bakken. Balkonger med storslått utsikt, eller mulighet for å sole seg usjenert var liksom ikke første prioritet.

Vi så på utallige hus som hadde mange gode kvaliteter, men hver gang endte vi opp med å liste opp hva vi gjerne skulle ha endret på. Stort sett kom vi til at vi måtte legge like mange penger i å forandre huset som det skulle koste i utgangspunktet, og dermed var vi midt i mye mer omfattende prosjekt enn vi hadde forestilt oss.

Velg mellom disse kategoriene:

CARBONNE, Haute Garonne

Legg igjen en kommentar

Lukk meny